Musene holdt engang møte for å finne ut hva de skulle gjøre med sin plageånd katten. Den var jo på jakt etter dem tidlig og seint, lå på lur eller listet seg etter dem uten en lyd. Og før en visste ordet av det, slo den kloen i en stakkar. Mange av musene hadde ordet og foreslo både det ene og det andre, men alt de snakket, kunne ingen finne på noe som kunne hjelpe mot "Mons". Da var det til slutt en ung, liten mus som foreslo at de skulle henge en bjelle på katten, da ville alt bli så bra. “Bare katten såvidt rører på seg, kommer bjellen til å klinge og varsle oss, så vi kan komme oss unna”
De andre musene syntes at det var en strålende idé, og de pep og hoppet og danset av glede. Bare en gammel mus satt stille og sa ikke noe, men så tok hun ordet til sist:
"Det er et aldeles utmerket forslag," sa hun alvorlig, "og jeg er sikker på at det ville hjelpe. Men det er bare én ting jeg må spørre om....” “Og hva er det, da?  Kom med det, kom med det!” ropte musene i kor. “Hvem skal henge bjellen på katten?” spurte den gamle. Det kunne ingen svare på. Stille forsvant musene, én etter én, og gjemte seg i hvert sitt hull.